Vikingbank går helt til Kirkenes
Årets opprenskningstokt startet utenfor Ålesund 6. august med M/S «Vikingbank». Fiskeridirektoratet opplyser at toktet dekker fiskefeltene langs kysten og helt til havområdet utenfor Kirkenes. I 2026 er innsatsen styrket fordi flere år med begrenset tokttid har skapt et etterslep av tapte fiskeredskaper på havbunnen.
Toktleder Gjermund Langedal har varslet at fiskefeltene mellom Runde og Kirkenes prioriteres. Samtidig har redskapstapet i blåkveitefisket gått noe ned, noe som gir bedre mulighet til å hente opp redskaper som tidligere ikke har nådd høyt nok på prioriteringslisten. Fiskeridirektoratet har blant annet pekt på snøkrabbeteiner som et mulig innsatsområde.
Spøkelsesfiske er mer enn marin forsøpling
Når et garn, en line, ruse eller teine blir liggende igjen på bunnen, kan den fortsette å fange fisk og skalldyr lenge etter at fiskeren har mistet kontakten med redskapet. Fiskeridirektoratet beskriver dette som spøkelsesfiske: skjult dødelighet som verken blir registrert som fangst eller skaper verdi på land.
Tap kan oppstå på flere måter. Tauet opp til overflatevaket kan ryke på grunn av slitasje eller høy belastning. Redskap kan skli på bunnen, flyttes av strøm og tidevann, hekte seg i stein, andre redskaper eller installasjoner, eller bli berørt av skipstrafikk. Når ett tapt redskap blir liggende på bunnen, kan problemet vokse fordi nye garn og liner hekter seg fast i det gamle.
Rekordmye ble hentet opp i 2025
Tallene fra fjorårets tokt viser størrelsen på utfordringen. I 2025 hentet Fiskeridirektoratet opp 1 687 garn - til sammen rundt 46,5 kilometer. I tillegg kom 34 kilometer line, 18,5 kilometer annet tauverk, 101 teiner, 5,2 kilometer snurrevadtau og flere andre redskapskomponenter. Toktet gikk døgnkontinuerlig i over fem uker og besøkte 221 stasjoner fra Ålesund til Nordkinn.
Resultatet var rekord for tredje år på rad i antall garn som ble tatt opp. Det er positivt fordi flere redskaper fjernes, men samtidig et signal om at redskapstap fortsatt er et betydelig problem. Direktoratet opplyste også at fiskeredskaper til verdier på flere millioner kroner ble tilbakelevert til fiskere.
Kongekrabbefisket må koordineres med opprenskningen
Når opprenskingsfartøyet arbeider med kroker, vaier og tungt redskap på bunnen, må aktivt fiske i enkelte områder koordineres eller stanses midlertidig. 2. september opplyste Fiskeridirektoratet at god fremdrift i årets tokt gjorde det mulig å forkorte og avgrense en planlagt stenging for fangst av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området.
Den avgrensede stengingen er satt til 1.-9. november 2026 i et felt mellom 25 grader 20 minutter øst og 26 grader øst, og mellom 71 grader 09 minutter nord og 71 grader 14 minutter nord. Dette feltet ligger vest for den ordinære grensen på 26 grader øst. Selve opprenskningstoktet fortsetter imidlertid videre langs kysten og helt til havområdene utenfor Kirkenes. Poenget er å legge ryddearbeidet til en mindre intensiv periode i kongekrabbefisket og redusere konflikten med næringen.
Nytt i 2026: ROV med gripeklo
En av de vanskeligste utfordringene er redskap som ligger ved sjøkabler og andre hindringer. Tradisjonelle søkemetoder må brukes med sikkerhetsmargin for ikke å skade kabler. I oppsummeringen fra 2025 pekte Fiskeridirektoratet konkret på Kjøllefjord og Båtsfjord som eksempler på områder der kabler kan bli feller for fiskeredskap og dermed indirekte også for fisk og skalldyr.
Derfor prøver direktoratet i 2026 ut en ny metode i enkelte områder: ROV med gripeklo. Målet er å kunne fjerne redskap mer presist og skånsomt der tradisjonell sokning er vanskelig. Forsøkene gjennomføres fra Fiskeridirektoratets fartøy med innleid ROV og operatør. Om løsningen videreføres i 2027 avhenger av erfaringene fra årets arbeid.
Rapportering avgjør hvor effektivt toktet blir
Yrkesfiskere som mister redskap har plikt til å forsøke å sokne etter det. Dersom redskapet ikke lar seg hente opp, skal tapet rapporteres med type, mengde og siste kjente posisjon. FiskInfo i BarentsWatch brukes til rapportering, og slike posisjoner er viktige når Fiskeridirektoratet planlegger opprenskningstoktene.
I år tester direktoratet også en løsning der planlagte opprenskingsområder skal synliggjøres i BarentsWatch/FiskInfo. M/S «Vikingbank» kan dessuten følges i åpne AIS-baserte sporingsløsninger. Hensikten er bedre koordinering mellom ryddefartøyet og fiskere som fortsatt arbeider i områdene.
Det som hentes opp får en ny vei
Redskap som er lovlig merket og meldt tapt kan tilbakeleveres dersom det passer med fremdriften til fartøyet. Det som ikke kan leveres tilbake, går til godkjent avfallsmottak eller gjenvinning. Det er viktig, fordi mye moderne fiskeredskap består av plastmaterialer som brytes svært sakte ned og kan spre mindre plastfragmenter når de slites.
Opprenskning er dermed både ressursforvaltning, miljøarbeid og praktisk driftssikkerhet. Når gamle garn og teiner fjernes, reduseres spøkelsesfiske samtidig som risikoen for at aktive fiskere mister nye redskaper i samme område blir mindre.
Rent hav er også et konkurransefortrinn
For kystsamfunn som lever av fiskeri handler dette også om verdiskaping. Fangst som dør i tapt redskap kommer aldri på land. Redskap som må erstattes koster penger, og fasthekting kan gi nye tap og farlige situasjoner om bord. Samtidig bygger norsk sjømat en stor del av omdømmet sitt på rene hav og bærekraftig ressursforvaltning.
Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling for 2026-2030 slår fast at opprenskingsarbeidet ikke bør reduseres i planperioden. Det passer godt med bildet fra årets tokt: problemet er ikke løst, men innsatsen er større, metodene blir bedre og samspillet mellom fiskere, teknologi og forvaltning blir tettere. Fra Runde til Kirkenes er målet det samme - færre redskaper som fisker alene på havbunnen, og mer av ressursene tilbake til dem som faktisk skal høste dem.