Et paradoks for sjømatnasjonen
Norge eksporterer sjømat til store deler av verden, men hjemme går utviklingen motsatt vei. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet har nordmenns sjømatkonsum falt med 18 prosent siden 2014.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss gjør økt sjømatkonsum til én av sine seks prioriteringer i 2026. Nå etablerer hun et sjømatnettverk som skal lete etter konkrete tiltak sammen med aktører fra næringen, dagligvaresektoren og kunnskapsmiljøene.
Det første møtet holdes i Regjeringskvartalet 23. september. Departementets melding beskriver hvem som samles og hvorfor, men oppgir foreløpig ikke hvilke tiltak som skal vedtas eller prøves ut.
Mer enn et spørsmål om oppskrifter
Skal forbruket snus, holder det neppe å si at folk bør spise mer fisk. Pris, tilgjengelighet, produktutvikling, kunnskap, vaner og hvor enkelt sjømaten er å tilberede, påvirker alle valgene i butikken og hjemme på kjøkkenet.
Derfor er sammensetningen av nettverket viktig. Sjømatbedriftene kjenner råvarene og verdikjeden. Dagligvarehandelen vet hva som faktisk selges. Kunnskapsmiljøene kan bidra med dokumentasjon om kosthold og forbrukeradferd.
For kystnæringen handler dette også om avstanden mellom produksjon og forbruk. Når norske fiskere og sjømatbedrifter leverer mat i verdensklasse, er det et tankekors at varen samtidig taper plass på hjemmemarkedet.
Hjemmemarkedet betyr også noe langs kysten
Den store økonomien i norsk sjømat ligger i eksporten, men et sterkere hjemmemarked kan ha verdi langt utover volumet som spises innenlands. Det kan åpne for nye produkter, bedre utnyttelse av råstoff og tettere kontakt mellom produsentene og norske forbrukere.
Små foredlingsbedrifter, fiskemottak og lokale leverandører kan ha andre muligheter enn de største eksportaktørene dersom etterspørselen etter enkel, god sjømat øker. Samtidig må tiltakene være realistiske for husholdninger som vurderer pris og tidsbruk hver dag.
Nettverket blir derfor interessant først når samtalene blir omsatt i handling: produkter folk finner, priser de kan leve med, og kunnskap som gjør det lett å velge fisk også på en vanlig tirsdag.
Det første møtet er starten
Lanseringen 23. september blir første steg. Departementet har foreløpig ikke presentert en ferdig tiltaksplan, tidsfrister eller måltall for hvor raskt forbruket skal økes.
Det gjør det viktig å følge arbeidet videre. Et nettverk kan samle gode ideer, men resultatet må til slutt kunne merkes både ved fiskedisken, i dagligvarehylla og på middagsbordet.
Utgangspunktet er uansett tydelig: Når sjømatnasjonen Norge spiser stadig mindre sjømat, er det ikke råvarene det står på. Nå skal aktørene finne ut hva som faktisk skal til for å snu vanene.