Et nytt blikk på grunne arktiske fjorder
Forskere har kartlagt åtte fjordområder rundt Spitsbergen og Nordaustlandet for å få bedre kunnskap om fiskefauna, plankton og fysiske forhold i brefjordene. Havforskningsinstituttet samarbeider med Universitetssenteret på Svalbard og UiT Norges arktiske universitet.
Bakgrunnen er blant annet et prøvetokt i 2024. Da fant forskerne mye torskeyngel i enkelte fjorder på vestkysten av Spitsbergen – mer enn i sammenlignbare fangster langs fastlandskysten. De registrerte også to genetiske typer torsk.
Nå undersøkes det om de grunne områdene fungerer som viktige oppvekstområder. Kartleggingen kan samtidig gi et tydeligere bilde av hvordan artslivet endrer seg når havtemperatur, isforhold og tilførsel av smeltevann forandres.
Varmere arter trekker nordover
Arktis varmes raskt. Havforskningsinstituttet peker på at mer varmekjære atlantiske arter beveger seg nordover, samtidig som smeltevann fra breene tilfører næring til fjordene og kan stimulere produksjonen av plankton.
Det kan skape gode oppvekstforhold for fiskeyngel, men det kan også endre konkurransen mellom arter. Torsk, småulker og polartorsk ble alle registrert under prøvetoktet. Når sammensetningen endres, påvirkes også resten av næringsnettet.
Kartleggingen handler derfor ikke bare om å telle fisk. Den skal etablere et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å se endringer over tid – og skille naturlige variasjoner fra mer langsiktige forskyvninger.
Fra åleruser til undervannsvideo
Toktet kombinerer flere metoder. Forskerne bruker blant annet åleruser, planktonnett, pelagisk trål, bunntrål, målinger av vannmassene og undervannsvideo. Metodene fanger ulike deler av økosystemet og gir både biologiske prøver og bilder av livet under overflaten.
Undervannsvideoen testes videre som verktøy for å dokumentere arter og leveområder. På sikt håper forskerne at video også kan brukes til å anslå mengden fisk og andre organismer uten at alt må fanges inn.
Fjorten stipendiater og masterstudenter fra norske og europeiske universiteter deltar sammen med forskere og teknikere. Toktet fungerer dermed også som opplæring i praktisk feltarbeid under arktiske forhold.
Kunnskap før store endringer blir normale
Brefjordene ligger langt fra de fleste kystsamfunn, men forskningen berører store spørsmål for hele nordområdet: Hvor flytter fisken seg? Hvilke områder blir framtidige oppvekstområder? Og hvordan bør forvaltningen reagere når tidligere arktiske økosystemer får et sterkere atlantisk preg?
Én toktserie gir ikke alle svarene. Verdien ligger i systematisk kartlegging som kan gjentas og sammenlignes. Da kan forskerne oppdage endringer før de bare oppfattes som den nye normalen.
Newsflash vurderer saken som særlig relevant for kysten fordi kunnskap om yngel, bestander og leveområder er selve grunnmuren for framtidig fiskeriforvaltning. Det som skjer i fjordene på Svalbard, kan bli et tidlig signal om endringer som senere merkes lenger sør.