Når Tove Elisabeth Friberg snakker om arbeidsplassen sin, er det ett ord som stadig kommer tilbake: team. Hun er lederen for Extra Båtsfjord, men selv er hun lite opptatt av sjefstittelen. For henne handler arbeidsdagen om å være en del av laget, fordele oppgaver, spørre kollegene til råds og bidra der det trengs.
Det er kanskje den mest presise oppsummeringen av både lederstilen og menneskesynet hennes. I en butikk der medarbeiderne har ulik bakgrunn, ulike erfaringer og ulike forutsetninger, vil Friberg at alle skal kjenne at de hører til – og at kunnskapen deres faktisk blir brukt.
Kystkos handler om de menneskene som får et sted til å kjennes som et hjem. Noen gjør det fra kaia, noen fra kjøkkenet og andre fra kassa på nærbutikken. Friberg gjør det ved å bygge et arbeidslag der det ikke er farlig å spørre, og der lederen heller ikke later som hun kan alt best.
Fra Levanger til Båtsfjord
Friberg er snart 52 år og opprinnelig fra Levanger i det som tidligere het Nord-Trøndelag. Nord-Norge har likevel vært hjemmet hennes i deler av voksenlivet. Hun har bodd i Båtsfjord i til sammen rundt seks og et halvt år, i tillegg til perioder i Tana og Hammerfest.
Båtsfjord omtaler hun uten forbehold som en svært god plass å bo. Det er særlig menneskene og miljøet hun trekker fram. For en som kommer utenfra, kan nettopp måten man blir tatt imot på avgjøre om et sted bare blir et stoppested eller faktisk blir hjemme.
«Båtsfjord er en veldig fin plass å bo. Det er en veldig inkluderende plass, og jeg trives kjempegodt her.»
Et langt liv i service
Friberg kom ikke inn i butikkdrift uten erfaring med mennesker. Hun har tidligere drevet en mindre butikk og har jobbet i servicebransjen siden begynnelsen av 2000-tallet. På CV-en finnes blant annet Vinmonopolet, restaurant, pub og butikk.
Fellesnevneren er mennesker. I serviceyrker må man lese situasjoner raskt, møte mange typer personligheter og samtidig få de praktiske oppgavene til å gå opp. Da hun tok fatt på lederjobben i Extra, var det likevel mye nytt. Hun legger ikke skjul på at hun måtte lære mens hun sto i oppgaven.
«Jeg kunne jo ingenting da jeg begynte. Man lærer, og jeg tenker: Hvor galt kan det gå?»
Jeg kaller meg ikke sjef
En vanlig arbeidsdag består av mye kontorarbeid, kontakt med hovedkontoret og beslutninger som må tas. Men Friberg vil også være ute i butikken sammen med kollegene. Hun skiller tydelig mellom ansvaret hun har, og behovet for å markere rang.
For henne er ikke lagarbeid et slagord i en personalhåndbok. Det er måten butikken organiseres på i praksis. Oppgaver blir delegert, men lederen må også være villig til å gjøre jobben sammen med medarbeiderne.
«Jeg er ikke den som kaller meg sjef. Vi er kolleger. Vi jobber i lag som et team, og det jobber vi veldig godt i. Det er et veldig fint team som jobber på Extra i Båtsfjord. Det er kjempeflotte folk.»
Når medarbeiderne kan jobben best
Friberg er helt åpen om at de ansatte ofte kan mer enn henne på sine områder. Kassa bruker hun som eksempel. Fordi hun sitter der relativt sjelden, er kollegene bedre drillet. Da spør hun dem om hjelp.
Det høres enkelt ut, men sier mye om tryggheten i en lederrolle. Å ha det formelle ansvaret betyr ikke at man må være den flinkeste til hver enkelt oppgave. Det betyr å få kompetansen i hele laget til å virke sammen.
«De kan jo jobben. Jeg kan ikke jobben i den forstand at jeg er veldig dårlig i kassa, for jeg sitter for lite i kassa. Da er de hjelpsomme. Vi jobber faktisk som et team hele tiden.»
Inkludering som grunnverdi
Når hun blir spurt om hva hun ønsker å legge mest vekt på som leder, kommer svaret raskt: inkludering.
Arbeidsstokken består av mennesker fra flere land, og butikken har også hatt folk som kommer inn gjennom NAV og kan ha behov for ekstra tilrettelegging eller en ny inngang til arbeidslivet. Friberg beskriver det som naturlig at alle skal få en reell plass i laget.
I praksis betyr det mye kommunikasjon gjennom arbeidsdagen: Hva skal gjøres? Hvem gjør hva? Hva trenger noen hjelp til? Finnes det en bedre måte å løse oppgaven på? Inkludering blir først virkelig når den merkes i hvordan arbeidet fordeles, hvordan spørsmål blir møtt og hvordan folk blir lyttet til.
«Vi prater veldig mye om hva vi skal gjøre i løpet av en dag.»
Spør de som faktisk gjør jobben
Friberg beskriver en lederstil der beslutningsmyndighet og samarbeid ikke står i motsetning til hverandre. Enkelte avgjørelser er hennes ansvar, og kontakten med hovedkontoret ligger naturlig hos henne. Men i den daglige driften vil hun bruke kunnskapen som finnes i laget.
Dermed får medarbeiderne ikke bare beskjed om hva som skal gjøres. De blir brukt som fagpersoner i sin egen arbeidshverdag. Friberg håper de opplever at de blir sett og hørt – og at de vet at det er lov å komme med både spørsmål og løsninger.
«Jeg spør dem, og de spør meg. Det er veldig greit, faktisk.»
Tar morgendagen i morgen
Butikkdrift kan være hektisk. Varer skal på plass, bemanningen skal gå opp, kundene skal få hjelp, kontorarbeidet skal gjøres og uforutsette ting oppstår. Friberg beskriver likevel seg selv som lite stresset.
Oppskriften hennes er jordnær: spise godt, sove godt og klare å legge dagen fra seg når den er ferdig. Hun har lært gjennom livet å sortere oppgaver og tanker, og hun nekter å gi morgendagens utfordringer plass i nattesøvnen.
«Jeg blir aldri stressa eller redd eller mister nattesøvnen. Man får ta den neste dagen og så begynne på nytt.»
Kalenderen sitter i hodet
Mange ledere fyller kalenderen med lister, varsler og systemer. Friberg har sin egen metode. Hun skriver sjelden ned noe og stoler på hukommelsen – en hukommelse hun selv beskriver som uvanlig god.
Det passer på et vis inn i resten av lederstilen. Hun gjør ikke arbeidsdagen mer komplisert enn nødvendig. Hun holder oversikten, tar avgjørelsene som må tas og bruker energien på menneskene og oppgavene foran seg.
«Jeg har en utrolig god hukommelse, så det fungerer i hodet på meg. Jeg skriver egentlig aldri ned noe. Kalenderen min er i hodet. Jeg husker.»
En lederstil som passer Båtsfjord
Det er lett å se en sammenheng mellom måten Friberg beskriver Båtsfjord på og måten hun ønsker å drive butikken på. Hun omtaler bygda som inkluderende. På arbeidsplassen forsøker hun å gjøre det samme: skape rom for folk med ulik bakgrunn, bruke styrkene deres og få dem til å fungere sammen.
Hun gjør ikke lederrollen mer høytidelig enn nødvendig. Noen avgjørelser må tas. Noen oppgaver må fordeles. Resten handler i stor grad om å møte folk ordentlig, stole på at kollegene kan jobben sin og være villig til å ta i et tak selv.
I Problemsolver Newsflash-serien Kystkos møter vi menneskene som skaper hverdagslivet langs kysten. Tove Elisabeth Friberg er en av dem – en trønder som for lengst har gjort Båtsfjord til hjemmebane, og som leder butikken sin etter et tydelig prinsipp: Man får mer til når man jobber i lag.
Kildemerknad
Artikkelen bygger på intervju med Tove Elisabeth Friberg i Båtsfjord 20. september 2026. Bildene er private foto levert til Problemsolver Newsflash.