Da Bengt-Arne Jørgensen kom til kaia i Forsøl, var utgangspunktet alvorlig. En tilstandsrapport bestilt av kunden hadde, slik Jørgensen beskriver den, gitt TG3 på store deler av konstruksjonen. Kunden var blitt anbefalt å ikke bruke deler av kaia.
Det var ikke et offentlig bruksforbud. For et stort og seriøst selskap var anbefalingen likevel alvorlig nok. Ingeniørkontoret og kunden navngis ikke. Jørgensen sier kunden har streng mediepolitikk, og han vil respektere både kunden og rådgiverne som var inne før ham.
Løsningen han fikk presentert, var å rive kaia og bygge ny. Kostnadsanslaget var rundt 30 millioner kroner, og fiskebruket kunne risikere å stå uten fullt operativ kai i nærmere ett år. Så ble Jørgensen bedt om å gi en second opinion.
«Jeg skal klare å løse alle kaier, uansett hva problemet er.»
– Den var helt jævlig
Under kaidekket møtte han et virvar av konstruksjoner fra ulike byggetrinn: kreosotpåler, stålelementer, gamle trebjelker og det han beskriver som jernbaneskinner brukt som søyler. Enkelte stålelementer var så rustet at de etter hans vurdering ikke lenger bar konstruksjonen.
Han forteller om søyler som hang i lufta og ikke lenger støttet kaia. Jørgensen brukte flere dager under kaia, ofte med musikk på ørene, og forsøkte å se en vei gjennom virvaret.
«Der andre kan se et voldsomt virvar og tenke hvor i all verden vi begynner, klarer jeg å se gjennom det.»
Løsningen: et nytt bæresystem mellom det gamle
Nøkkelen ble å la det gamle, skadde bæresystemet stå mest mulig urørt – og etablere et nytt bæresystem mellom de eksisterende bærepunktene. Den nye konstruksjonen skulle overta belastningen uten at hele den gamle kaia først måtte demonteres.
Løsningen ble tegnet og beregnet før den ble tilbudt kunden. Premisset var ikke en 50-årsløsning, men en løsning Jørgensen kunne garantere i 20 år. Prosjektet ble også drøftet med byggteknisk avdeling i Hammerfest for å avklare rehabiliteringspremisset.
Før det nye kunne bygges, måtte det dårlige bort
Skadet betong ble meislet ned, eksisterende flater åpnet og nye armerings- og innfestingsløsninger bygget opp. Arbeidet foregikk over sjø, på smale plattformer under kaidekket.
Dette var ikke en jobb der problemene kunne gjemmes bak en ny overflate. Hver del av den nye bæringen måtte tilpasses den eksisterende konstruksjonen.
Prislappen: 7,8 millioner
Jørgensen leverte tilbud på rundt 7,8 millioner kroner – betydelig under anslaget han var blitt presentert for ved riving og nybygg. Men prisen var bare halve løftet.
Den andre delen var mer krevende: Fiskebruket skulle være operativt gjennom hele prosjektet. Arbeidslaget skulle tilpasse seg driften slik at produksjonen ikke stoppet.
Null timer driftsstans
Tilkomsten under kaia gjorde vanlig stillasbygging fra sjøbunnen uegnet. Arbeidslaget utviklet sin egen arbeidsplattform og boret gjennom kanten av det kraftig armerte kaidekket for å etablere trygg og praktisk tilgang.
Formann Valeri Doba hadde løpende dialog med formannen på fiskebruket. Uken før gikk han gjennom når båter skulle komme, hvilke områder som måtte være fri, og hvor laget kunne arbeide uten å stå i veien.
Resultatet var, ifølge Jørgensen, null timer driftsstans som følge av rehabiliteringen.
«Det er kanskje det jeg er aller mest stolt av. Vi klarte hele prosjektet uten å stoppe produksjonen.»
Tilleggsjobben han aldri fakturerte
Underveis dukket nye skader opp. To store bærende dragere under en annen del av kaia var kraftig forvitret, og ved inngangen til fiskebruket fantes et søkk over et gammelt renseanlegg.
Avtalen var at ingen tilleggsarbeider skulle starte før pris og omfang var godkjent. Men det selvgående laget løste deler av problemet før Jørgensen fikk vite det. Han informerte kunden om at jobben var utført. Regningen tok han selv.
Da økonomien raknet, fortsatte laget å møte opp
Mot slutten fikk selskapet alvorlige økonomiske problemer. Jørgensen visste at enkelte turer med mannskap kom til å koste ham penger. Likevel fortsatte han å sende folk tilbake for å ferdigstille det han hadde lovet.
Da prosjektet var ferdig, tok kunden og Jørgensen hverandre i hånda. Det var det.
«Jeg hadde gitt mitt ord på at vi skulle gjøre kaia ferdig. Da måtte jeg gjøre det, selv om jeg visste at jeg blødde økonomisk.»
Det kunden husket flere år senere
Senere kom tilbakemeldingen. Kunden hadde lagt merke til at Jørgensen fullførte selv da entreprenøren ikke tjente på alle delene, og at han ikke forsøkte å velte egne problemer over på kunden gjennom uventede tilleggskrav.
Prosjektet ble, ifølge Jørgensen, et vendepunkt i relasjonen. Han har siden fått flere oppdrag for samme kunde og arbeider også nå på et nytt prosjekt for selskapet.
Et tap som ble til tillit
Det er lett å romantisere økonomiske tap i ettertid. Der og da var tapet bare et tap, og likviditeten var presset. Men konsekvensen over tid ble konkret.
Kunden erfarte at Jørgensen holdt ord også når det kostet, satte kundens drift og forutsigbarhet foran kortsiktig gevinst og fullførte det han hadde lovet. Fruktene kom senere: større tillit, flere prosjekter og et samarbeid som fortsatte.