Prosjektet begynte ikke med en spektakulær fasade eller en synlig konstruksjon. Det begynte under bakken – med et spørsmål som raskt ble styrende for nesten alt som kom etterpå: Hva gjør du når du sonderer ned mot 40 meter uten å finne fjell?
For prosjektlederen ble Byporten Jessheim et møte med grunnforhold han beskriver som de mest ekstreme han hadde vært borti. Det var kvikkleire, skiftende morenelag og en undergrunn som ikke oppførte seg slik de enkle lærebokskissene gjerne gjør.
Morenen kunne stupe, dukke opp igjen og variere kraftig. Det gjorde det risikabelt å basere løsningen på antakelser om jevne, bærende lag. Sammen med rådgivere ble det derfor arbeidet med friksjonspæler og alternative dekke- og fundamenteringsprinsipper.
«Det er lett å se for seg at lagene ligger horisontalt. Men sånn er det jo ikke i virkeligheten.»
Et prosjekt som måtte utvikles underveis
Byporten var ikke et prosjekt der alle svar lå ferdige i tegningsbunken. Tvert imot beskrives det som et bygg som måtte utvikles mens produksjonen nærmet seg. Flere av de tidlige løsningene ble vurdert som for kostbare, for tunge eller for kompliserte.
Gulv på grunn mellom pælene ble diskutert, men grunnforholdene gjorde setningsrisikoen vanskelig å akseptere. Hulldekker ble også vurdert, men ga utfordringer med bjelker og konstruksjonshøyder. Samtidig sto klokken og gikk: byggestarten nærmet seg.
Det var i denne fasen ledelsen i Areal Bygg AS samlet seg til det som i ettertid framstår som et avgjørende idéarbeid. Premisset var enkelt: Ingen idé var dum. Prosjektet trengte en løsning som både kunne bygges, prises og settes i produksjon raskt.
Telefonen som endret dekket
Prosjektlederen kom på en fagperson han hadde møtt noen år tidligere i forbindelse med forsøk på etterspente dekker. Kontakten førte videre til et miljø som kunne prosjektere en etterspent løsning for Byporten.
Det var Per Hynne i CCL fra Ålesund som ga den knappe, men avgjørende beskjeden: De skulle levere løsningsforslag og pris i løpet av ett døgn. Det løftet holdt de. Bengt-Arne Jørgensen omtaler CCL som et fagmiljø han mener hører hjemme helt i verdenstoppen innen sitt felt.
Daglig leder Kristian Trygstad trekkes fram som en sjelden allrounder: en leder med nok detaljkunnskap til å forstå hele problemstillingen, støttet av et lag solide ingeniører som kunne omsette idé til prosjekterbar løsning under ekstremt tidspress.
Svaret var oppsiktsvekkende enkelt i formen: Problemet kunne løses. Søyleavstanden kunne økes kraftig – helt opp mot tolv meter – uten tradisjonelle synlige bjelker under dekket. Bjelkevirkningen ble i stedet bygget inn i selve dekkeprinsippet.
Resultatet er fortsatt synlig for den som har et trenet byggteknisk øye. Ser man opp i taket på Byporten, er avstanden mellom søylene uvanlig stor. Det plassstøpte, etterspente dekket gir store åpne arealer – særlig verdifullt i et bygg med store butikkflater.
«Dagen etter hadde de løsning, pris og grunnlag klart til oppstart. Vi hadde et utrolig tidspress.»
Grunnarbeid som folk stoppet for å se på
Det var ikke bare betongarbeidene som gjorde inntrykk. Alta Park og Anlegg vant grunnentreprisen foran aktører sørfra. Ifølge prosjektlederen ble det først spøkt med om det i det hele tatt fantes nok gravemaskiner i Alta til å gjennomføre en så stor jobb på Jessheim.
Bak selskapet sto Terje Nilsen, daglig leder og 50 prosent eier, og Paul Magne Heitmann, formann/anleggsleder og 50 prosent eier. Begge trekkes fram som sentrale for gjennomføringskraften som ble synlig ute på tomta.
Svaret kom ute på anlegget. Selskapet rigget en produksjon med store gravemaskiner og en anleggsvei som gjorde det mulig å holde en omfattende skytteltrafikk med vogntog. Tempoet ble så høyt og så synlig at folk stoppet ved gjerdet for å se på.
Et elektroselskap som arbeidet i området tok ifølge intervjuet kontakt fordi de hadde sett hvor raskt tomta ble gravd ut. De ville være med på prosjektet. For prosjektlederen ble det et konkret bilde på hva sterk produksjonsplanlegging kan gjøre: God logistikk blir synlig for alle.
«Det var nesten et kunstverk å se på. Alt gikk.»
Samarbeid som faktisk flytter prosjektet
I intervjuet trekkes byggelederen Henryk Hüls fram som en av de beste byggherrerepresentantene prosjektlederen har arbeidet med. Begrunnelsen handler ikke om at partene alltid var enige, men om et felles fokus: å få prosjektet ferdig på best mulig måte.
Han beskrives som faglig sterk, løsningsorientert og med evne til å holde framdrift og relasjoner samlet. Det er en type byggherresamarbeid entreprenører ofte snakker om, men sjeldnere opplever fullt ut: høy kompetanse på begge sider, kombinert med respekt for produksjonen.
Hos Areal Bygg AS trekkes Ghaith Hamzah og daglig leder Hans Petter Hjertum fram. Vidar Bjørgeengen var en av tre eiere og beskrives som svært god å arbeide sammen med. Stein Finne var også blant de tre eierne. Bengt-Arne Jørgensens oppsummering av eiermiljøet er kort og tydelig: Ingen kan ta fra dem at de hadde mot til å satse.
Vinstra Sementpuss får en særlig plass i betonghistorien. Daglig leder Stian Bjørgeengen leverte det Bengt-Arne beskriver som null millimeter avvik på et svært meierigulv. Stian var samtidig ærlig på at heller ikke han hadde opplevd et slikt resultat tidligere. For to mennesker med en uvanlig sterk interesse for betong ble kontrollrunden med laser et lite øyeblikk av faglig ekstase.
Steinar Sandstrand ble et viktig bindeledd i koordineringen av grunnarbeidene. Senere, da prosjektlederen startet egne selskaper og opplevde både oppturer og konkurser, var Steinar Sandstrand en av dem som fortsatte å uttrykke sterk tro på ham.
«Han har hatt skikkelig tro på meg. Også når ting har gått dårlig. Det betyr mye.»
Når regnet gjør leira til suppe
Grunnforholdene lot seg heller ikke kontrollere av en god plan alene. Kvikkleire kan virke hard og fast når den er tørr og uforstyrret, men kraftig regn kunne endre arbeidsforholdene dramatisk. Områder som kort tid tidligere bar maskiner, kunne bli til bløt masse og krevde raske operative vurderinger.
I tillegg kom offentlig saksbehandling. Tilkoblinger, avklaringer og kommunale prosesser kunne ha behandlingstid på flere uker. Det tvang prosjektledelsen til å tenke langt fram og koble produksjonsplanen tett mot myndighetskrav. En aktivitet som fysisk kunne utføres på timer, kunne i praksis være avhengig av en beslutning seks uker tidligere.
Det viktigste Byporten lærte ham
Når han i dag ser tilbake, er det ikke én enkelt teknisk detalj som står igjen som hele lærdommen. Det er kombinasjonen: ekstrem grunn, løsninger som ikke var ferdigprosjektert, tidspress, offentlige prosesser, store betongarbeider og mange fagmiljøer som måtte prestere samtidig.
Prosjektet ble også en intensiv innføring i etterspenningsteknikk – et konstruksjonsprinsipp han beskriver som både effektivt og fascinerende. Men kanskje enda viktigere: Byporten viste hva som kan skje når man tør å forkaste en dyr eller tung standardløsning, samler de riktige folkene og gir rom for en idé som først høres uvanlig ut.
Bygget ble reist, framdriften ble holdt i den fasen han selv ledet, og resultatet ble et bygg han fortsatt peker ut når han passerer Jessheim fra Oslo mot Gardermoen.
Problemsolver-prinsippet
Når standardløsningen ikke fungerer, bryt problemet ned, hent inn folk som kan andre metoder, og gjør tidspresset til en ramme for beslutning – ikke en unnskyldning for å stå stille.
Kildemerknad
Artikkelen bygger på muntlig intervju og Bengt-Arne Jørgensens egne erindringer. Person- og firmanavn i denne versjonen er rettet i samsvar med hans skriftlige presiseringer 19. august 2026.